Muskelskader
Muskelskader er den hyppigste skaden som oppstår hos idrettsutøvere. Det anslås at 30% -50% av alle idrettsskader skyldes skader på bløtvev. Muskelskader innen idrett oppstår som oftest på grunn av en akutt for høy (strekk)belastning på muskelen, eller som en kontusjon som er en knusningsskade. Strekkskader kommer vanligvis under høy løpshastighet, mens kontusjonene kommer som følge av kontakt med et annet hardt legeme, som kneet til en motstander. Begge typer skader skaper ødeleggelse av muskelvev, og innimellom også den indre senen som muskelfibrene fester til.
Symptomene på en muskelskade kan variere avhengig av alvorlighetsgraden, men de inkluderer ofte skarp smerte ved skadeøyeblikket. Det skadede området kan bli hovent og ømt, det kan oppstå nedsatt bevegelsesutslag, og det vil være smertefullt å belaste muskelen. Muskelspasmer eller kramper er også vanlige symptomer, og det kan oppstå blåmerker dersom skaden ligger ut mot huden.
Anatomi og Biomekanikk
Muskler og sener forbinder knokler med hverandre og gjør at vi kan bevege disse via leddene i kroppen. Noen muskler strekker seg over ett ledd, mens andre strekker seg over to ledd. Biartikulære muskler, som strekker seg over to ledd, har generelt høyere kontraksjonshastighet, og i og med at de går over to ledd kan de utsettes på strekk fra to sider. Dette gjør at de er mer utsatt for strekkskader. Eksempler på dette er hamstrings (på baksiden av låret) eller tykkleggs muskelen (gastrochnemius). Skadene oppstår særlig når muskelen fungerer som en brems (eksentrisk muskelkontraksjon), med stor kraft.
Mange tenker at senene fester til enden av muskelen for så å gå videre til beinet. Dette er ikke helt riktig. Senen fortsetter inn i muskelen som en bred flat sene og fungerer der som feste for muskelfibrene. Disse indre senene kalles aponeuroser, og de bidrar til å fordele belastningen og reduserer risikoen for skade. En strekkskade som i involverer aponeurosen tar ofte noe leger tid å tilhele enn skader som kun affiserer muskelfibre.
Klassifikasjon av muskelskader
Det finnes en rekke klassifikasjoner for muskelskader. Og de fleste av disse benytter tre nivåer:
- Milde skader (grad I): Få muskelfibre er skadet, smerten er ofte mindre og gir seg raskere enn ved mer alvorlige skader. De gir vanligvis ikke betydelig styrke- eller bevegelsestap.
- Moderate skader (grad II): Større skade på muskelen, med tydelig funksjonstap og mulig lokal hevelse og blodutredelse om skaden ligger tett på overflaten.
- Alvorlige skader (grad III): Nesten fullstendig tap av muskelfunksjon og relativt kraftig smerte. Skadene kan gi betydelig hevelse og blodutredelse dersom skaden ligger tett på overflaten.
Ved Kristiansand Fysioterapi benyttes en mer detaljert klassifikasjon som også tar hensyn til eventuelle skader på aponeurosen, men som pasient kan det likevel være klar over hovedlinjene i klassifikasjonene. Hvis symptomene etter en strekkskade ikke bedres innen 3 til 5 dager etter skaden, bør muligheten for et intramuskulært hematom eller omfattende vevsskade som krever spesiell oppmerksomhet vurderes. Hos Kristiansand Fysioterapi har du tilgang til fysioterapeut med kompetanse på ultralyddiagnostikk som kan vurdere dette.
Hvordan repareres muskelskader
Når det oppstår ødeleggelse av en muskelfiber, enten som en strekkskade eller en kontusjon oppstår det en lokal blødning, og det frigjøres kjemiske signalstoffer. Det oppstår da en lokal hevelse og en inflammatorisk respons som er frislipp av kjemiske signalstoffer som setter i gang selve reparasjonsprosessen.
Det lages først en slags «branndør» i enden av skadde fibre, slik at denne ikke dør. Det strømmer immunceller til som spiser opp det skadde vevet i området før det andre celler kommer inn i området og lager nytt muskel- og arrvev. I startfasen er dette arrvevet skjørt, og trenger beskyttelse fra for stor belastning.
Etter dette går muskelen inn i en remodelleringsfase. I denne fasen skjer det en modning av de regenererte muskelfibrene, arrvevet organiserer seg, og muskelen begynner gradvis å gjenopprette sin funksjonelle kapasitet.
Smerten har ofte en tendens til å avta raskere enn den funksjonelle styrken. Dette kan være en utsatt fase der det er stor sjanse for å skade muskelen på nytt. Det er derfor nyttig å ha kyndig hjelp for å komme tilbake til idrettsbelastning på en tryggest mulig måte.
Rehabilitering av muskelskader
Prinsipper for behandling av muskelskader mangler solid vitenskapelig fundament, men visse metoder har vist seg effektive. Tidlig mobilisering øker lokal vaskularisering, fremmer bedre regenerering av muskelfibre, og bedre parallellisering mellom regenererte myofibriller. Kortvarig immobilisering kan imidlertid være indisert ved større skader. Dette kan bidra til at det innledende arrvevet etableres uten at rives opp ved muskelbruk. Ved større skader i beina kan det også være hensiktsmessig med videre delbelastning med krykker de første 3 til 7 dagene.
Akuttbehandling
Den umiddelbare behandlingen av skjelettmuskel- eller bløtvevsskade følger noen faste prinsipper:
Hvile: Unngå aktiviteter som kan forverre skaden.
Is og kompresjon: Bruk elastisk bandasje for å redusere hevelse, og legg på ispakninger på det skadede området i 15-20 minutter flere ganger daglig. Dette kan bidra til å redusere blødning og hevelse.
Elevasjon: Hold det skadede området hevet over hjertenivå for å redusere væskeansamling der dette er mulig.
Kontrollert belastning: Lavdosert belastning av det skadde området er viktig for å unngå negative effekter av langvarig hvile. Denne må imidlertid skje innenfor smertegrensen.
Rehabiliteringsfasen
Denne fasen vil variere ut fra grad av skade, og hvilken muskel som er skadet. Noen generelle prinsipper er imidlertid standard for de fleste skadene.
Isometrisk trening: Dette er statiske øvelser som utføres uten at muskulaturen skaper bevegelse over leddet. Treningen skal utføres med minimal smerte. Etter hvert som tiden går og muskelfunksjonen kommer seg økes belastningen gradvis.
Isotonisk trening: Når isometriske øvelser kan utføres smertefritt med motstand, kan man gå videre til isotonisk trening. Dette innebærer øvelser hvor muskelen trekker seg sammen og forlenges. Som for isometrisk trening økes belastningen gradvis, og en legger til øvelse der muskelen jobber i en forlenget posisjon.
Isokinetisk trening: Når både isometriske og isotoniske øvelser kan utføres uten smerte, kan man begynne med isokinetisk trening. Dette er trening med en konstant hastighet gjennom hele bevegelsen, ofte ved hjelp av spesialutstyr.
Før treningen, sørg for å varme opp muskelen forsiktig med lett aktivitet som gåing eller sykling i 5-10 minutter. Dette øker blodtilførselen til området og forbereder muskelen for trening.
Lett bevegelighetstrening kan gjerne gjøres daglig, og som en avslutning på rehabiliteringsøktene. Tøyning kan bidra til å distendere arrvevet mens det fortsatt er plastisk.
Retur til idrett etter muskelskader
Mer alvorlige muskelskader bør vurderes og rehabiliteres via kvalifisert helsepersonell. Dette gir en kvalitetssikret rehabilitering med redusert risiko for re-skade. Smerten avtar ofte raskere enn styrken i det skadde området øker. Dette gir risiko for ny skade. En følger derfor mer en forventet tidslinje enn å styre etter symptomer. Spesielt for skader i låret og i leggen er det stor fare for ny skade dersom en starter retur til idrettsfasen, med for høy intensitet for tidlig. En bruker derfor tid på å bygge opp volum i treningen før intensiteten økes.
Lytt til kroppen. Hvis rehabiliteringstreningen gir smerte, må belastningen justeres. Det er bedre å ta det rolig og øke intensiteten gradvis enn å risikere å kompromittere skadeområdet og forlenge rehabiliteringstiden.
Konsistens er nøkkelen. For best mulig resultat, bør treningsprogrammet følges regelmessig, men muskelen må få tid til å hvile og komme seg mellom øktene.
Kristiansand Fysioterapi kan hjelpe deg med rehabilitering av muskelskader, og gi en effektiv retur til idrett med lav risiko for at du skader deg på nytt.