Lisfranc skader er sjeldne, men kan få dramatiske følger for fotfunksjonen om de ikke blir diagnostisert. I denne artikkelen får du viktig informasjon om anatomi, utredning og rehabilitering av disse skadene.
Lisfranc leddet, oppkalt etter den franske kirurgen Jacques Lisfranc de St. Martin (1787 – 1847), danner overgangen mellom forfoten og mellomfoten.
Anatomi
Lisfranc’s ledd, eller tarsometatarsal-leddet, er dannet av de 5 metatarsene som artikulerer med de tre cueniforme og cuboid. Stabiliteten i midtfoten kommer fra både osseøse og ligamentelle forbindelser, og er viktig for vektbæring og fotavvikling.
En Lisfranc skade involverer vanligvis ligamentene mellom mediale cuneiforme og basis av 2. og 3. metatars. Lisfrancs ligament består av 3 deler hvorav det interossøse er det sterkeste, deretter kommer det plantare og til slutt det dorsal som er det svakeste. Isolert skade på det dorsale ser ikke ut til å gi nevneverdig instabilitet.Skade på disse ligamentstrukturene kan føre til økt avstand mellom medial cuneiforme og basis av 2. metatars, og instabilitet i midtfoten.
Skademekanisme Lisfranc skade
Lisfranc skader er relative sjeldne, men et er en skade som ofte kan bli feil- eller underdiagnostisert. Uriktig diagnose og behandling av en Lisfranc skade kan gi karriere-endende konsekvenser.
De fleste av Lisfranc skadene er forårsaket av lavenergitraumer, og det er vist en økende forekomst av Lisfranc skader innen idrett.
Skademekanismen er som oftest rotasjon, eller aksial belastning på plantarflektert fot, med foten i kontakt med bakken. Hos utøvere som bruker sko med knotter eller piggsko kan rotasjonsmoment i midtfoten gi skade uten kontakt eller aksial belastning.
Klinisk undersøkelse
Det kan være utfordrende å diagnostisere en subtil Lisfranc skade siden selve skademekanismen kan være mindre dramatisk, og de kliniske symptomene subtile.
Pasientene har som oftest smerte og hevelse i mellomfoten, og smerter ved belastning av foten. De fleste vil ha problemer med å gå opp på tå på en fot, spesielt ved instabile skader.
Kliniske tegn som gir høy mistanke om Lisfranc skade inkluderer:
- Observasjon av plantar bloduttredelse i midtfoten. Plantar bloduttredelse skal aldri ignoreres da det ofte er et tegn på alvorlig fotskade
- Smerte ved palpasjon eller passiv bevegelse av tarsometatarsal-leddene. Provokasjonsmanøver med passiv abduksjon og pronasjon av forfoten mens en stabiliserer bakfoten kan være nyttig.
- «Piano key test» der en beveger hodet på den affiserte metatarsen i forhold til en stabilisert bak- og midtfot.
Utredning av Lisfranc skader
Ved mistanke om Lisfranc skade skal pasienten alltid henvises videre til ortopedisk avdeling på sykehus for videre utredning og behandling. Røntgen se normalt ut ved mindre ligamentskader, og det er derfor lav terskel for å utrede skaden med CT.
Behandling
Ved stabile Lisfranc skader er det ikke omfattende skade på ligamentene, og skaden behandles konservativt med walker ortose i 6 uker ved belastning av foten.
Det er vanligvis oppfølging med ny undersøkelse etter 6 uker. Dersom det er lite smerter og negativ røntgen kan walker ortosen avvikles. Dersom det fortsatt er smerter forlenges behandlingen med 4-6 uker. Fysioterapi startes tidligst 12 uker etter skaden.
Ustabile Lisfranc skader krever kirurgisk fiksasjon. Målet er å gjenopprette din normale anatomi og skape en stabil mellomfot. Postoperativt brukes gjerne gips i 2-3 uker, med overgang til walker ortose i 8-10 uker.
Referanser
1 Porter, D. A., Barnes, A. F., Rund, A. & Walrod, M. T. Injury Pattern in Ligamentous Lisfranc Injuries in Competitive Athletes. Foot Ankle Int 40, 185-194, doi:10.1177/1071100718802264 (2019).
2 Sherief, T. I., Mucci, B. & Greiss, M. Lisfranc injury: how frequently does it get missed? And how can we improve? Injury 38, 856-860, doi:10.1016/j.injury.2006.10.002 (2007).
3 Stodle, A. H., Hvaal, K. H., Brogger, H., Madsen, J. E. & Husebye, E. E. Outcome after nonoperative treatment of stable Lisfranc injuries. A prospective cohort study. Foot Ankle Surg 28, 245-250, doi:10.1016/j.fas.2021.03.017 (2022).
4 Stodle, A. H. et al. Lisfranc injuries: Incidence, mechanisms of injury and predictors of instability. Foot Ankle Surg, doi:10.1016/j.fas.2019.06.002 (2019).