Denne artikkelen er skrevet for pasienter, og du ønsker en mer omfattende artikkel finner du denne her.
Foten er virkelig et imponerende stykke ingeniørkunst i kroppen vår. Den er satt sammen av mange forskjellige bein som hver har sin spesielle form, og funksjon. Noen områder utsettes for større belastning enn andre, og dette kan føre til at idrettsutøvere noen ganger kan pådra seg stressreaksjoner i foten.
Vi kan tenke på foten som delt inn i tre områder: hælen og området rundt (bakfoten), midtdelen (mellomfoten), og tærne og området nærmest dem (forfoten). Dersom vi ser enda nærmere på hvordan foten beveger seg og håndterer vekt, kan vi dele den inn i to kolonner: en som er ganske stiv og gir støtte (på innsiden av foten), og en annen som er mer fleksibel og lar foten tilpasse seg underlaget (på utsiden av foten). Denne måten å se foten på hjelper oss å forstå bedre hvordan den fungerer, og hvordan den klarer å balansere og tilpasse seg når vi beveger oss.
Ankelleddet
Dette leddet kalles talo-cruralleddet, og er området der leggen møter foten. Leddet fungerer som et hengsel, som gjør at vi kan bøye foten oppover og nedover.
Mellomfoten
Mellomfoten er en del av foten som inneholder flere spesifikke bein: naviculare, cuboid, og de tre cuneiforme be. Disse knoklene er knyttet sammen gjennom ledd som både gir bevegelighet og stabilitet.
Forfoten
Denne delen av foten består av beina som går fremover og blir til tærne. Denne delen av foten varierer i mobilitet, og er spesielt viktig for kraftoverføringen for eksempel når vi går og løper.
Høy- og lavrisikoskader
Når vi snakker om stressreaksjoner, deler vi ofte skadene inn i to grupper basert på hvor alvorlige de kan være: høyrisiko og lavrisiko. Dette hjelper oss å forstå hvor godt en skade sannsynligvis vil gro, og hva slags behandling som er best.
For å finne ut om en skade er høy- eller lavrisiko, ser vi på hvor i foten skaden er, hva slags skade det er, og noen ganger bruker vi MR-bilder for å få en mer nøyaktig vurdering. Vi ser spesielt på om skaden er på den delen av beinet som blir dratt i (tensjonssiden) eller presset sammen (kompresjonssiden), og hvordan blodforsyningen til det området er.
Skader med lav risiko har en god sjanse for å gro godt på egen hånd, og det er lavere risiko for at det oppstår komplikasjoner. Behandlingen her er belastningsstyring, men en må ha en god plan for rehabiliteringsperioden.
Høyrisikoskader behandles mer forsiktig. Disse skadene kan ha vanskeligere for å gro, og kan føre til større problemer. Dette betyr som oftest en mer langvarig rehabilitering, og noen ganger kan det til og med være nødvendig med operasjon.
Billeddiagnostisk utredning
Noen ganger er det nødvendig å ta bilde av foten for å avdekke om det foreligger en stressreaksjon. For disse skadene er MR førstevalget. MR er svært godt egnet til å oppdage både beinmargsødem, som er et tidlig tegn på skaden. MR viser også eventuelle frakturlinjer. CT brukes i sjeldne tilfeller for en mer detaljert vurdering av bruddlinjen.
Behandling av stressreaksjoner i foten
Når det kommer til å behandle stressreaksjoner i foten, er det viktig å vite at tilnærmingen kan variere. Dette avhenger av hvilken knokkel som er påvirket, hvor alvorlig skaden er, og den individuelle risikoprofilen til personen som er skadet.
Energitilgjengelighet og beinhelse
Lav energitilgjengelighet over tid (REDs) kan gi svekket beinhelse. Dette er sterkt knyttet til risiko for å utvikle en stressreaksjoner og tretthetsbrudd i foten, og kan også ha betydning for tilhelingsprosessen. Dersom det er behov for det, kan det være aktuelt med utredning av underliggende årsaker hos lege. Du kan lese mer om medisinsk utredning og ernæring ved stressreaksjoner her.
Under finner du en kort oversikt over de mest vanlige stressreaksjonene som kan oppstå i foten.
Calcaneus (Hælbeinet)
Stressreaksjoner i hælbeinet (calcaneus) er en type skade som ofte ses hos idrettsutøvere. Calcaneus er den største knokkelen i foten og består stort sett av et svampaktig bein (trabekulært bein) som er dekket av et tynt lag med hardere bein (kortikalt bein). Denne typen skade skjer som regel på grunn av gjentatte belastninger fra akillessenen, som trekker i hælbeinet hver gang foten treffer bakken.
Skaden forekommer oftest i den bakre delen av hælbeinet. Smertene kjennes ved belastning, og etter hvert kan det også gjøre vondt i hvile.
Symptomene er typisk verst om morgenen, eller etter å ha sittet stille en stund. Dette kan lett forveksles med andre tilstander som plantar fascitt eller smerter i akillessenen. Ved undersøkelse er det ofte smerter ved trykk mot siden av hælbeinet.
Rehabilitering
Behandling av stressreaksjoner i calcaneus, og tid til retur til idrett varierer ut fra alvorlighetsgrad, symptomer og komorbiditet (lav energitilgjengelighet – REDs). Oppstart med normal trening før 8 uker gir høy risiko for re-skade. Skaden involverer trabekulært bein. Disse trenger normalt lengre tid for å tilhele enn skader i kortikalt bein dersom det er en mer omfattende skade. Vurdering av beinhelse er viktig, og det må tas hensyn til energiforbruk i rehabiliteringen ved REDs -problematikk.
Naviculare
Naviculare sees på som «nøkkelbeinet» i den mediale kolonnen i foten. Stressreaksjoner i naviculare er sjeldne i den generelle befolkningen, men sees relativt hyppig hos profesjonelle idrettsutøvere. Skader representerer hele 25% av alle stressreaksjoner, og har lang rehabiliteringstid.
Naviculare blir spesielt belastet ved aktiviteter som sprint og hopping. Stressfrakturer i dette området kan være vanskelige å håndtere. Hvis de ikke behandles riktig, kan det føre til store problemer som påvirker fotens bue og funksjon.
Symptomene på en stressreaksjon i naviculare kan variere. I begynnelsen kan smertene være milde og vanligvis bare merkes under aktivitet. Smerten sitter oftest i midten av foten, og kan bli verre ved aktiviteter som å stå på tærne eller hoppe. Ved mer alvorlige skader kan smerten også merkes ved normal gange. Det er viktig å være oppmerksom på disse symptomene, spesielt hvis du er aktiv i idretter som legger mye stress på foten. Tidlig oppdagelse og behandling er nøkkelen til å unngå mer alvorlige problemer.
Rehabilitering
Skaden rehabiliteres vanligvis med belastningsstyring. En bruker normalt krykker i 6 uker. Dersom en starter med belastning tidligere enn dette kan det føre til komplikasjoner og lenger rehabilitering. Dersom det er feilstillinger involvert, skal kirurgi vurderes.
Metatarsene
De lange beina i forfoten som går over til tærne kalles for metatarser. De nummereres fra stortåen med nummer fra 1 til 5. Særlig 2. metatars er utsatt for stressreaksjoner. Skader i midtre del av knokkelen vurderes som lav-risikoskader, mens skader som sitter øverst og danner ledd med knokler i mellomfoten faller inn under høy-risikoskader. De aller fleste skadene oppstår i midtre del av 2. metatars, og gror som oftest fint med belastningsstyring.
Skader på 5. metatars, som ligger på utsiden av foten, er kjent for å være mer alvorlige. Rehabiliteringen av disse skadene avhenger av hvor alvorlige de er. De fleste av dem behandles konservativt uten kirurgi. For de mer alvorlige skadene, kan det være nødvendig med en ortopedisk vurdering.
Om du har symptomer på en stressreaksjon i foten, ta kontakt med Kristiansand Fysioterapi for en oppdatert rehabilitering av skaden din.