Stressreaksjoner i korsbeinet, eller sacrum som det heter på fagspråket, er en relativt sjelden skade i den generelle befolkningen. Forekomsten blant idrettsutøvere er ukjent, men kan være så høy som 20% hos kvinnelige langdistanse løpere. I tillegg til skader hos løpere er det rapportert skader fra idretter som tennis, basketball, turn, volleyball og friidrett. Stressreaksjoner i korsbeinet starter som i andre knokler ved at kroppen starter reparasjonsprosessen som kalles remodellering. Dersom belastningen opprettholdes kan en stressreaksjon utvikle seg videre til et stressbrudd.
Anatomi
Selve korsbeinet består av en midtre del og to vinger, som kalles sacrale ala. Korsbeinet er bredere øverst og og dette gjør at knokkelen kiler seg inn mot de motstående flatene på hoftebeina. Leddforbindelsen mellom disse knoklene kalles iliosacralleddet (IS leddet).
Under gange og løping vil belastningen komme opp gjennom hofteleddet, og forplante seg videre til korsbeinet. Stabiliseringen av bekkenet over standbeinet utsetter vingene på korsbeinet for maksimalt stress. Dette fører til at belastningen er betydelig større når en belaster på ett bein, enn når en står med begge beina på bakken.
Utvikling av stressreaksjon i korsbeinet
Stressfrakturer i korsbeinet oppstår som følge av for stort stress fra vertikale krefter gjennom virvelsøylen som overføres til korsbeinet og vingene. Stressfrakturene oppstår som regel i en vertikal retning i sacral vingene, parallelt med IS-leddene. Ved videre utvikling av skaden kan det oppstå frakturer som også går på tvers.
For belastningsrelaterte frakturer, som betyr brudd, skiller en mellom stressfrakturer og insuffisiensfrakturer. En insuffiensfraktur oppstår ved normal belastning på et generelt svekket skjelett, for eksempel ved osteoporose eller osteopeni. For idrettsutøvere kan energitilgjengelighet kan over tid gi reduksjon i beinmineraltetthet og øke risikoen for stressreaksjon eller brudd. Betegnelsene stressreaksjon og stressbrudd brukes om skader som er forårsaket av for høy belastning på normalt bein over tid.
Smerter ved stressreaksjon i korsbeinet
Symptomene på stressreaksjon i korsbeinet er vanligvis smerter i sete og korsrygg ved belastning. Smerteområdene kan variere og inkludere smerte som stråler til sete og/eller lyske. Symptomene kan også gi smerteutstråling til beina, men det er sjeldent. Smertebildet varierer, og smerter fra ett av områdene kan dominere. Dette gjør at skadene kan være vanskelig å oppdage.
Kartlegging
Før selve undersøkelsen må en kartlegge symptomer og hvordan de har utviklet seg. Det er viktig å innhente informasjon om underliggende faktorer som er forbundet med økt risiko for utvikling av stressreaksjoner. Disse inkluderer blant annet treningsbelastningen som har vært forut for skaden. Lav energitilgjengelighet over til, også kalt REDs, er viktig å utforske. Dette er ofte en underliggende årsak til utvikling av stressreaksjoner i skjelettet. Det er ofte flere faktorer som virker ofte sammen i utviklingen av stressreaksjon i korsbeinet.
Undersøkelse
For de fleste pasientene vil det væresmertefullt å trykke over korsbeinet og IS-leddet, og noen opplever stivhet i korsryggen. Det finnes imidlertid ingen klinisk test som har vist seg å være nøyaktig for å påvise stressreaksjoner i korsbeinet. Det kan derfor være vanskelig å oppdage en stressreaksjon i korsbeinet ved klinisk undersøkelse. Ved mistanke om dette bør pasienten henvises til MR.
MR utredning
MR er førstevalget ved mistanke om stressreaksjon i korsbeinet. Brudd i korsbeinet er vanskelig å oppdage på røntgen. En av fordelene med MR undersøkelse er påvisning av beinmargsødem. Dette er et uspesifikt tegn på aktivitet i beinet, og et tidlig tegn på en stressreaksjon.
Medisinsk utredning
Ved mistanke om eller bekreftet stressreaksjon/-fraktur i sacrum bør pasienten utredes av lege med kompetanse innenfor REDs. Lav energitilgjengelighet gir over tid endring i hormonprofil, både for kvinner og menn. Dette fører videre til tap av beinmasse.13 Det finnes i tillegg flere sykdommer og medikamenter som kan gi svekkelser i skjelettet (sekundær osteopeni/osteoporose). Lege kan utrede mulige bakenforliggende medisinske årsaker til dette. Du kan lese mer om medisinsk utredning og ernæringstiltak ved stressreaksjoner her.
Rehabilitering av stressreaksjon i korsbeinet
Rehabiliteringen av stressreaksjoner eller brudd i korsbeinet krever avlastning og/eller redusert belastning. Målet med rehabiliteringen er å få skaden til å gro, og dette skjer gjennom remodelleringsprosessen. Belastningsstyring skjer på grunnlag av symptomer og tidslinje. Det må tas hensyn til energiforbruk ved REDs problematikk, og total treningsbelasting må kontrolleres.
Fase 1:
Hovedmålet i første fase er å bli smertefri ved daglige aktiviteter. Pasienten kontrollerer all aktivitet basert på smerte, der all aktivitet skal være smertefri. Dersom pasienten har smerter ved normal gange, skal det avlastes med krykker til hen kan gå uten smerter. Når pasienten kan gå normalt uten smerter kan krykke-avlastningen avsluttes. Dersom det skulle oppstå symptomer igjen, må imidlertid pasienten over på krykke-avlastning igjen. Overgang til fase 2 skjer når pasienten har vært smertefri ved normal gange i 5 dager.
Fase 2:
I denne fasen kan pasienten starte med lavbelastet aktivitet, så lenge dette er smertefritt. Aktuelle øvelser er trening i vann, trening på ergometersykkel, trening i stake-ergometer og på ellipsemaskin. Etter hvert kan pasienten gå over til gange på flat tredemølle. Mot slutten av denne fasen kan pasienten starte en rolig løps-progresjon. Ta gjerne utgangspunkt i gå-jogg progresjonen til Warden et al, som du finner her. Idrettsspesifikk styrketrening kan gjennomføres dersom denne ikke gir symptomer. Det må da velges 2-beins øvelser, da 1-beins belastning gir betydelig økt belastning på sacrum.
Fase 3:
Før fase 3 skal pasienten skal ha vært smertefri gjennom progresjonen i fase 2. I denne fasen starter pasienten med idrettsspesifikk trening annenhver dag. Etter hvert legges det til korte perioder med full belastning innen aktuelle idrett. En starter gjerne med så lite som <5 min, og øker varigheten gradvis, og følger prinsippet om å øke volum før intensitet i treningen.
Fase 4:
Pasienten går i denne fasen over til ubegrenset idrettsaktivitet. Treningen begrenses til maksimalt annenhver dag i starten. En kan vurdere trenings-sykluser der en har 2-3 uker belastning, etterfulgt av en rolig uke for å optimalisere treningsbelastningen i forhold til remodelleringsprosessen.14
Retur til idrett
Det er gjort få studier som gir informasjon om tid til retur til idrett etter stressreaksjon eller brudd i korsbeinet. Kristiansand Fysioterapi anbefaler alternativ trening i minimum 6-10 uker for lav-gradige stressreaksjoner, og minimum 14 uker for høygradige skader med bruddlinje. Her vil det imidlertid kunne være store individuelle variasjoner basert på grad av skade og øvrige risikofaktorer.