Dette dokumentet beskriver hvordan man går frem i overgangen fra rehabilitering etter stressreaksjon til strukturert løpsprogresjon.

Stressreaksjoner kan oppstå i flere ulike knokler i underekstremiteten. Noen lokalisasjoner innebærer høyere risiko og krever en mer konservativ tilnærming. Denne artikkelen er rettet mot lav-risiko stressreaksjoner, som utgjør majoriteten av tilfellene.

Du kan lese mer om stressreaksjoner i ulike deler av skjelettet her:
stressreaksjoner i underekstremiteten.

Det anbefales å konferere med fysioterapeut med kompetanse innen idrettsmedisin før progresjonen startes på egen hånd.

Fokuset i dette dokumentet er:

  • Kriterier for oppstart av løp
  • Belastningsstyring underveis
  • Bruk av trafikklysmodellen for å redusere risiko for tilbakefall

Remodellering og belastning

Stressreaksjoner oppstår som følge av pågående remodellering i kombinasjon med vedvarende belastning. Dette fører til en gradvis svekkelse av beinets belastningstoleranse. Reparasjon skjer via den samme remodelleringsprosessen, men forutsetter redusert belastning over tid.

Du kan lese mer om remodellering og stressreaksjoner her:
remodellering og stressreaksjoner.

Rehabiliteringstiden vil variere avhengig av lokalisasjon og alvorlighetsgrad. Felles for alle lav-risiko stressreaksjoner er en periode mot slutten av rehabiliteringen med gradvis økende lavbelastet trening. Denne fasen omtales her som fase 0.

Fase 0 – siste del av rehabiliteringen

Hensikten med fase 0 er å gi det skadede beinet lavdosert, kontrollert belastning før løp introduseres.

Denne fasen starter vanligvis med trening på sykkel, med gradvis overgang til ellipse. Dette avslutter perioden med redusert belastning på en kontrollert måte, og forbereder beinet på løp uten løpsspesifikk belastningsrate.

Prinsippene i fase 0 er:

  • Gradvis økt varighet (sykkel → ellipse)
  • Overgang fra ikke-aksial til aksial belastning

Detaljert oppsett for fase 0 er beskrevet i dokumentet med selve løpsprogresjonen.
Du finner dette her: retur til løping etter stressreaksjon.

Kriterier for overgang til løp

Før løp introduseres bør følgende være oppfylt:

  • Ingen smerte under lavbelastet trening i siste del av rehabiliteringsfasen
  • Toleranse for:
    • 30–40 minutter kontinuerlig trening på ellipse
    • Høyintensiv kondisjonstrening uten lokal smerte
  • Styrketrening tolereres godt
  • Total treningsbelastning er stabil

Når disse kriteriene er oppfylt, kan du starte en strukturert løpsprogresjon.

Trafikklysmodellen – styringsverktøy under løpsprogresjonen

Symptomfrihet betyr ikke nødvendigvis normal belastningstoleranse. Skjelett tilpasser seg langsommere enn både kondisjon og muskulatur. Under selve rehabiliteringen er belastningen derfor i stor grad tidsstyrt.

I løpsprogresjonen er vi derimot hovedsakelig kriteriebasert. Overgangen til løp og videre progresjon kan derfor ikke styres av tid alene, men av toleranse for aksial og systemisk belastning.

Grønn sone

  • Ingen smerte under eller etter trening
  • Ingen forverring dagen etter

→ Progresjon kan fortsette

Gul sone

  • Murring >3/10 under eller etter trening
  • Lett stivhet etter økt
  • Normaliseres innen 12–24 timer

→ Hold belastningen, ikke øk

Rød sone

  • Økende smerte
  • Vedvarende ubehag
  • Smerte i hvile eller om natten

→ Reduser belastning eller ta et steg tilbake

Trafikklysmodellen benyttes gjennom hele løpsprogresjonen, uavhengig av MR-grad.

Selve løpsprogresjonen finner du her.