Ernæring og stressreaksjoner henger tett sammen. Lav energitilgjengelighet over tid fører til redusert beinmasse, både for kvinner og menn. Beinmassen gjennomgår en betydelig utvikling gjennom barndommen og puberteten, med det resultat at omkring 90% av den totale skjelettmassen er oppnådd innen en alder av 18-20 år. Faktorer som genetikk, kjønn og etnisitet spiller en rolle i denne utviklingen, og variasjoner kan observeres basert på disse. Videre er beinmassens utvikling også påvirket av mekanisk belastning, som fysisk aktivitet, og kosthold. Fokus på ernæring, og energitilgjengelighet er derfor svært viktig for idrettsutøvere.
Lav energitilgjengelighet over tid (REDs) påvirker det hormonelle systemet, som igjen påvirker beinhelse og beintetthet. Forekomst av stressreaksjoner er 4,5 ganger høyere for utøvere med menstruasjonsforstyrrelser eller ved lavt testosteron.
Tenåringsjenter med sekundær amenore har 12 ganger økt risiko for å pådra seg en stressreaksjon, spesielt i trabekulært bein. Eksempler på knokler med mye trabekulært bein er bekkenet, sacrum (korsbeinet), collum femoris (lårhalsen) og calcaneus (hælbeinet). Du kan lese mer om disse stressreaksjoner her.
Medisinsk utredning
Det er viktig å være klar over at lav energitilgjengelighet også kan være forårsaket av medisinske årsaker, som blant annet cøliaki. Medisinsk utredning er derfor en viktig del av utredningen når det avdekkes symptomer på lav energitilgjengelighet. Klinisk ernæringsfysiolog kan være viktig for å beregne energitilgjengelighet for enkeltutøvere, samt gi råd om blant annet kostsammensetning og frekvens for matinntak.
Lav vitD status ser også ut til å være assosiert med forekomst av stressreaksjoner. For oss som bor i Norge bør en derfor være påpasselig med å tilføre D vitamin gjennom maten eller via kosttilskudd.
Du kan lese mer om medisinsk utredning ved mistanke om stressreaksjoner her.
Under trening
Karbohydrat inntak under trening har vist seg å være viktig for å begrense resorpsjon av bein via osteoklastaktivitet. Utøvere i risikosonen bør derfor være flink til å supplere med karbohydratholdig drikke under lange treningsøkter.
Generell helse
I tillegg til negative effekter på beinhelse kan lav energitilgjengelighet også påvirke generell helse og gi symptomer som blant annet jernmangel, humørsvingninger og nedstemthet. Lav energitilgjengelighet påvirker også prestasjon. Det kan gi mindre overskudd, lavere glykogenlagre som kan føre til redusert utholdenhetskapasitet og muskelstyrke, og redusert respons på trening. Det kan også påvirke fokus og koordinasjon i negativ retning, noe som i seg selv kan gi økt risiko for skader.
Tidsaspekter ved REDs
Dersom en har blitt diagnostisert med REDs og lavere beintetthet på Dexa må man være klar over at det tar lang tid å gjenopprette beinhelsen. Energitilgjengelig kan normaliseres i løpet av få dager, hormonell status og bortfall av symptomer kan ta måneder, mens gjenoppretting av beinhelsen kan ta år.
Ernæring ved rehabilitering av stressreaksjoner
Ved påvist stressreaksjon er det anbefalt et totalinntak av kalsium på 1500 mg/dag. I spesielle tilfeller kan en ernæringsfysiolog gjøre en analyse av inntak gjennom kosten. Generelt bør alle utøvere innta minst 3 porsjoner med meieriprodukter daglig for vedlikehold (for eksempel en yoghurt, en skive med ost som pålegg, ett glass melk). Utøvere med diagnostisert stressreaksjon kan videre supplementeres med 500 mg kalsium morgen og 500 mg kveld, i tråd med IOCs anbefalinger.
Det er en utfordring med lave vitamin D-verdier i befolkningen generelt, noe som også gjenspeiles i idretten. Det er en sammenheng mellom for lavt kalsium og vitamin D-inntak/status hos løpere og forekomst av stressfrakturer. Utøvere som har resultater som viser 25(OH)d (konsentrasjon av vitamin D3 målt i blod) <75 bør supplementeres.