Det har skjedd mye i forståelsen av behandling av belastningsskader i sener de senere årene. Det er en aldri så liten revolusjon på gang, som det svenske punk-rock bandet «bob hund» ville ha sagt det. Det er viktig at du som pasient har en forståelse for hva en prøver å påvirke gjennom rehabiliteringen av en skade. Smerter i sener kan ha ulike årsaker, men denne artikkelen handler om den mest vanlige tilstanden hos utøvere eller mosjonister, tendinopati. Sener responderer svært dårlig på hvile. Passive tiltak på en benk vil i beste fall kun gi kortvarige resultater. Sener trenger stimuli for å endre seg. Det betyr at det er du selv som gjennom styrt belastning reparerer, og øker kapasiteten til senen over tid. På denne måten kan du øke sene-kapasiteten, slik at du igjen kan belaste senen uten symptomer.
Her får du en rask innføring i de viktigste aspektene du trenger å vite om for å forstå hva vi forsøker å oppnå med ulike tiltak i rehabiliteringen av tendinopati.
Kollagen turnover
Jepp, et avansert begrep, men jeg skal forsøke å forklare dette på en enkel måte. Tenk på kroppen din som en by, og kollagen som en av de viktigste byggesteinene som holder alt sammen. Akkurat som i en by, hvor gamle bygninger innimellom rives for å gi plass til nye, skjer det samme med kollagenet i kroppen din. Denne prosessen kalles «kollagen turnover».
Sener er spesielt avhengige av kollagen, både for styrke og fleksibilitet. Sener bytter ut sitt kollagen mye saktere enn det muskler gjør. Dette er fordi sener trenger å være ekstra stabile og motstandsdyktige mot belastning og stress. Denne langsomme fornyelsesprosessen gjør at sener er veldig sterke. Det betyr imidlertid også at det tar lenger tid å reparere dem når de blir skadet.
Interessant nok viser forskning at en under visse omstendigheter kan øke hastigheten på produksjonen av nytt kollagen. Dette skjer ved nøye kontrollert belastning gjennom rehabiliteringen.
Hvordan påvirker belastning senene?
Du kan tenke på sener som kabler som holder musklene dine festet til knoklene i skjelettet. Når en trener, vil disse kablene vokse i størrelse over tid, akkurat som en muskel blir større når du trener. Dette skjer for at senen skal være i stand til å håndtere mer belastning. For eksempel har unge mennesker som spiller badminton eller driver med fekting, ofte sterkere muskler i ett ben sammenlignet med det andre. Senen som henger sammen med muskelen blir da også tykkere for å tåle draget fra de sterkere musklene.
Det er imidlertid ikke bare tykkelsen på disse «kablene» som endrer seg. De kan også bli stivere. Dette kan være et resultat av endringer i både tykkelsen (tverrsnitts arealet) av senen og i endringer i selve materialet som senen er laget av. Noen ganger kan senene bli stivere uten at de blir tykkere, noe som indikerer at selve materialet i senen har endret seg for å bli mer robust.
Kort oppsummert vil senene i kroppen din tilpasse seg treningen og belastningen de utsettes for, enten ved å bli tykkere, stivere, eller en kombinasjon av begge.
Bevegelsesform og belastning
Eksentrisk trening (når muskelen jobber som en brems) og tung, langsom styrketrening (HSR), har lenge blitt brukt i behandlingen av tendinopati. Senene våre bryr seg imidlertid lite om hvilken type muskelarbeid som utføres – det være seg om muskelen jobber som en brems (eksentrisk), som en motor (konsentrisk) eller statisk (isometrisk).
Belasting
Det som virkelig teller, er hvor mye belastning de utsettes for. Forskning viser at når vi bruker en belastning som er over 70% av det maksimale musklene våre kan utvikle, gir dette en effekt på senen. Dette skyldes at det må en kraft av en viss størrelse til for å påvirke cellene i senen. Hvor stor kraft som virker på senen, er viktig fordi påvirkningen av cellene henger samme med hvor mye senen strekkes. Senen er nemlig ikke en statisk struktur, men forlenger seg under belastning som en kraftig strikk.
Forlenging av senen
For at treningen skal være effektiv, må det en viss grad av forlengelse av senen til for at treningen skal gi effekt. For eksempel vil trening som forlenger akillessenen med rundt 4,5% kan vise gode resultater, mens en forlengelse på bare 3% ikke gir effekt. Dette betyr at det ikke bare er viktig å velge riktig type trening, men også å sørge for at belastningen er stor nok. I tidlig fase må belastningen styres etter smerte. En velger derfor ofte statiske treningsmodeller slik at en over tid kommer høyere opp i belastning. Forskning har vist at en forlengelse av sener på 4,5% til 6,5%, oppnås ved belastninger rundt 80%-90% av maksimal muskelkontraksjon. Varigheten av draget er også viktig. En bruker her ofte forskjellige drag tider for ulike øvelser gjennom rehabiliteringen.
Belastningsrate
Et siste viktig aspekt er hvor raskt draget på senen kommer, dette kalles for belastningsraten. En kan som sagt tenke på en sene som en kraftig strikk som strekkes og trekker seg sammen. Når du løper, og draget på senen kommer raskt, vil senen og muskelen fungere samme som en kraftig fjær. Sener er viskoelastiske, det er et fancy ord som betyr at de blir stivere når draget kommer raskt. Vi skal ikke gå videre inn på betydningen av dette i denne artikkelen, men det er et viktig aspekt som fysioterapeuten har kontroll på gjennom rehabiliteringen. Belastningsraten, altså hvor raskt draget på senen kommer, økes gradvis gjennom rehabiliteringen.
Rehabilitering av tendinopati
Når det kommer til rehabilitering av belastningsskader i sener (tendinopati), er det viktig å skreddersy denne til hver enkelt person. Det er ikke sånn at én type rehabilitering passer alle. Behandlingen må tilpasses individuelt, og det krever et godt samarbeid mellom pasienten og terapeuten. Smerte under og etter trening er blant annet viktige styringsverktøy. Det handler om å velge riktig type og mengde av belastning basert på hvordan pasienten responderer gjennom behandlingen. I tillegg vil det ha betydning hvilken idrett eller aktivitet de ønsker å gå tilbake til.
Jeg bruker en blanding av statiske øvelser og øvelser som der en kontrollerer hastigheten på bevegelsen ved hjelp av en avansert maskin. Det siste kalles også isokinetisk trening, som du kan lese mer om her.
Timing av treningsbelastningene er viktig. Cellene i senen reagerer raskt på belastnings-stimuli, men de blir også mindre følsomme raskt. De går da inn i en slags dvaletilstand. De putter på «noice-cancelling-headsettet» og tar seg en cowboystrekk i 6 timers tid før de er mottagelige for nytt stimuli igjen.
Selv om det ideelle er å bruke spesielle maskiner for isokinetisk trening som lar oss kontrollere nøyaktig hvor hardt og hvor lenge sener blir belastet, har veldig få tilgang til det. En kan også benytte andre former for dynamisk styrketrening. Belastningen på senen, hvor i løftet den kommer, og dagtiden må da tilpasses den aktuelle øvelsen.
Etter å ha lest denne artikkelen håper jeg du har en bedre forståelse for hva du prøver å påvirke i egen kropp gjennom rehabiliteringen.