Stressreaksjon er en samlebetegnelse på belastningsskader i skjelettet. Når vi belaster skjelettet oppstår det mikroskader som repareres fortløpende via remodelleringsprosessen. Dette er en fascinerende prosess der skadet, eller gammelt, beinvev byttes ut med nytt bein. Ved vedvarende høy belastning kan det oppstå videre mikroskade, og det kan utvikle seg til en stressreaksjon. Disse skadene kan sees som et kontinuum fra en lett stressreaksjon til et tretthetsbrudd i en knokkel.
Definisjoner
Det finnes tre ulike typer av stressreaksjoner eller frakturer. En stressreaksjon, eller stressfraktur, er forårsaket av for høy belastning på et normalt skjelett. En insufficiensfraktur oppstår ved normal belastning på et generelt svekket skjelett. Dette kan for eksempel oppstå ved osteoporose eller osteopeni. Lav energitilgjengelighet, REDs, kan over tid gi reduksjon i beinmineraltetthet og osteopeni. Patologiske frakturer betegner en fraktur i et fokalt svekket skjelett, for eksempel ved beintumor.
Billeddiagnostikk
MR er førstevalget ved billeddiagnostisk utredning av stressreaksjoner i skjelettet. En MR undersøkelse påviser beinmargsødem. Dette er et tidlig tegn på en stressreaksjon. Ved mer alvorlige skader viser undersøkelsen også resorpsjon av kortikalt bein, og frakturlinjer.
Forandringene som oppstår i beinvevet ved en stressreaksjon er forårsaket remodellering. Det er nyttig å vite at MR er svært sensitivt for å påvise væske, men dårligere egnet til å påvise resorpsjon i kortikalt bein. Resorpsjon er derfor først synlig når prosessen har kommet ganske langt. Ved påvisning av benmargsødem i relasjon til en stressreaksjon vet vi at det foregår resorpsjon av bein i korteks. Beinmargsødemet er et sekundært tegn på denne aktiviteten.
Mer alvorlige stressreaksjoner i områder med mye trabekulært bein tar lengre tid å tilhele, og er sterkt knyttet til REDs.
MR-funn vs klinikk
Funn av beinmargsødem må korreleres med kliniske funn og symptomer. Eksempelvis er det ikke uvanlig å se lett beinmargsødem i os pubs hos symptomfrie løpere. MR-undersøkelse er kun indisert dersom pasienten har symptomer.
Klassifisering og risiko
Klassifisering av stressreaksjoner er basert på hvilken type stressreaksjon som foreligger, anatomisk lokalisasjon og MR gradering (der dette er tilgjengelig). Disse faktorene brukes for å klassifisere skaden som høy- eller lavrisiko. Generelt vil stressreaksjoner som ligger på tensjonssiden av beinet klassifiseres som en høyrisiko skade. I tillegg har enkelte knokler lavere blodforsyning, og dårligere prognose for tilheling.
Lavrisikoskader har større sannsynlighet for tilheling, og redusert risiko for komplikasjoner. Disse skadene behandles konservativt med avlastning og belastningsstyring.
Høyrisikoskader har større sannsynlighet for videre utvikling av frakturen, feilstillinger, forsinket tildeling, og non-union. Behandling av disse skadene krever en mer konservativ tilnærming, umiddelbar og lenger avlastingsperiode, og det kan noen ganger kan det være behov for kirurgi.
Ernæring og energitilgjengelighet
Artiklene som du finner på denne siden omhandler stressreaksjoner i et normalt skjelett. Dersom man avdekker en stressreaksjon bør man alltid følge opp med innledende vurdering av energitilgjengelighet. Ved mistanke om REDs skal pasientene henvises videre til lege. Legen kan undersøke bredt med hensyn til mulig underliggende medisinske årsaker, og eventuelt henvise videre til aktuelle fagpersoner.
Generelle retningslinjer for rehabilitering
Behandling av en stressreaksjon i skjelettet krever belastningsstyring og noen ganger avlastning av det skadde området. I rehabiliteringsfasen kan pasienten trene alternativt og jobbe med fysiske egenskaper som ikke påvirker tilhelingen av den skadde knokkelen i negativ retning. Dette krever en målrettet plan for rehabiliteringen, og en god strategi for retur til idrett.
Du kan lese mer om ulike skadeområder, utredning og rehabilitering av disse på de neste sidene.