Iselins sykdom er en stressreaksjon som affiserer apofysen på basis av 5. metatars. Apofysen ligger ved innfestningen av senen til peroneus brevis. Dette sekundære ossifikasjonssenteret lukkes vanligvis ved 11 års alder hos jenter, og 14 års alder hos gutter. Pasienten har smerter over basis av 5. metatars, og symptomene øker ofte ved eversjon mot motstand.
For å forstå årsakene til Iselins sykdom, må en ha kunnskap om hvordan bein vokser. Før knoklene er fullt utviklet, inneholder de spesifikke bruskområder kalt epifyser, eller «vekstsoner». Dette er en smart konstruksjon som gjør at knoklene kan vokse uten at ledd og senefester blir direkte påvirket. Vekstsonene ikke like sterke som resten av beinet, noe som gjør dem mer sårbare ved store eller langvarige belastninger på beinet.
Når knoklene vokser, må også musklene tilpasse seg dette. Dette betyr at det oppstår perioder der musklene forlenges og holder tritt med kroppens vekst.
Musklene fester seg til knoklene via apofysersom også ligger i områder nær knoklenes vekstsoner. Ved høyt drag over tid kan det oppstå en stressreaksjon i vekstsonen, som gir smerter ved trykk og drag fra muskulatur i området. Dette er nettopp det som skjer ved Iselins sykdom. Peroneus brevis senen utøver et drag på basis av 5. metatars, og det oppstår en stressreaksjon i vekstsonen til knokkelen.
Differensialdiagnostikk
Det er viktig å skille mellom symptomer etter akutt skade, for eksempel overtråkk, som kan gi fraktur eller avulsjonsfraktur. Frakturer i metafyse-diafyse overgangen (Jones fraktur) krever immobilisering og avlastning.
Behandling
Disse skadene behandles ofte kirurgisk, pasientene bør derfor henvises til ortoped som legger gjør en vurdering og konservativ eller kirurgisk behandling.
Billeddiagnostisk differensieres Iselins sykdom fra avulsjonsfraktur ved at apofysen ligger parallelt med lengdeaksen, og frakturene som oftest går transversalt.
For andre stressreaksjoner og apofyseskader, se fagstoff om idrettsskader.