Meniskene er halvsirkulære brusk-strukturer som ligger mellom leddflatene til lårbeinet og leggbeinet. Dette er viktige strukturer som fungerer som støtdempere og bidrar til stabiliteten i kneleddet. Menisken er festet i en fremre- og en bakre rot, og har fibre som går i lengderetningen fra rot til rot. Disse gjør menisken robust med tanke på å stå imot krefter som går i lengderetningen av fibrene.
Meniskskader på den mediale menisken (på innsiden) er vanligere enn skader på lateralsiden (utsiden). Dette er fordi den mediale menisken som sitter på innsiden av kneet er mindre mobil (beveger seg mindre) enn den laterale menisken.
Når vi belaster kneet i stående vil lårbeinet presses ned mot menisken som ligger på leggbeinet. Dette skaper krefter som vil forsøke å skyve menisken «utover». Dette kalles hoop stress.
Skader på meniskene kan oppstå i ulike områder. Noen meniskskader må opereres, mens andre skader ikke trenger operasjon. Ved operasjoner vil en generelt forsøke å reparere menisken ved å sy den dersom det er mulig. Målet med dette er å bevare mest mulig menisk-vev for å unngå fremtidig artrose.
Ulike meniskskader har forskjellig alvorlighetsgrad, og type skade har betydning for hvordan en planlegger rehabiliteringen. Dette gjelder spesielt med hensyn til vektbæring.
Meniskskader – skadetyper
Vertikale rupturer
Vertikale rupturer er skader som lager en sprekk i menisken vertikalt. Disse skadene ligger i samme retning som fibrene i menisken, og gjør at de ikke blir utfordret av hoop stress i særlig grad. Skadene oppstår som oftest akutt, og er også en kjent tilleggsskade ved korsbåndsruptur.
Det løse fragmentet i den indre delen av menisken kan ha en tendens til å vippe opp og inn i leddet. Fragmentet kan da skape en mekanisk blokkering, og gjør at en ikke klarer å rette ut kneet. Dette kalles en bøttehank ruptur. En må da være forsiktig med å forsøke å tøye leddet mot full strekk da det ødelegger den delen av menisken som ligger i klem. Det kan da være vanskelig å sy menisken i etterkant.
Med hensyn til vektbæring i etterkant av operasjon kan disse skadene tåle mer vektbelastning da hoop stresset vil tendere til å presse det skadde området sammen. Dersom det er en skade på mer enn 3cm må en imidlertid være forsiktig.
Retur til idrett som involverer vridningskrefter i kneet bør vente til det har gått nærmere 6 måneder etter operasjonen.
Du kan se en kort video om vertikale meniskskader her.
Horisontale rupturer
Horisontale rupturer er sprekkdannelser i menisken som går horisontalt. Disse skadene går parallelt med leddflaten, og deler menisken i to flak som ligger oppå hverandre.
Dette er en av de vanligste meniskskadene. De oppstår ofte i det bakre eller i midtre del av den mediale menisken. Dette er en mindre alvorlig meniskskade da den ikke bryter de langsgående fibrene i menisken og utfordres dermed ikke av hoop stress i særlig grad.
Dersom det indre bladet er løst kan dette slås oppover og danne en horisontal flap som kan skape låsninger som kommer og går. Disse skadene er også assosiert med paralabrale cyster der leddvæske blir presset ut gjennom defekten og legger seg på utsiden av menisken.
Mange av disse skadene er asymptomatiske, og det er kun indikasjon for operasjon dersom de gir mekaniske symptomer, smerter som ikke bedres ved konservativ behandling, eller ved gjentagende episoder med økt væske i kneleddet.
Radiale rupturer
Radiale rupturer går på tvers av menisken og bryter dermed de langsgående fibrene. Dette gjør at de er en av de mer alvorlige meniskskadene, spesielt dersom rupturen omfatter 60%-70% av bredden på menisken. Skadene oppstår som oftest akutt, og brer seg fra den indre delen av menisken og utover mot kanten. Den kan noen ganger fortsette gjennom hele menisken og dele den i to deler.
Hoop stress som oppstår ved vektbæring vil føre til at de skadde delene av menisken trekkes fra hverandre. Dersom nok av de langsgående fibrene er skadet gjør dette at menisken ikke lenger vil fungere som en støtdemper. Dette økt belastning på brusk og underliggende beinvev.
Etter operasjon der en syr menisken sammen, må en være ekstra forsiktig med vektbæring da hoop stress også vil belaste suturene. Forventet retur til idrett er 4-6 måneder basert på størrelsen på skaden.
Skrå rupturer
Skrå rupturer er meniskskader som starter som en radial ruptur i den indre delen av menisken, og deretter svinger over til en langsgående vertikal ruptur. De langsgående fibrene i den ytre dele av menisken er ikke påvirket, med mindre det er en større ruptur som brer seg ut mot den ytre delen av menisken.
Skadene kan skape et ustabilt fragment i menisken som kan flytte på seg. Det løse fragmentet kan gi forbigående låsninger i kneet, og skadene krever ofte kirurgisk behandling.
Komplekse meniskskader
Komplekse meniskrupturer er en betegnelse på skader som har rupturer i en kombinasjon av skadene ovenfor. De følger hovedlinjene i retning av rupturene, og gir kirurgene en mer komplisert oppgave. Rehabiliteringen planlegges ut fra skadeomfang og skadetype.
Ramp lesjoner
Ramp lesjoner er egentlig ikke en meniskskade, men en skade som skjer i ligamentet som fester menisken til leddkapselen. Disse skadene oppstår i den bakre delen av den mediale menisken og kan sammenlignes med en vertikal ruptur. Selve skaden ligger hovedsakelig på utsiden av menisken, men kan også omfatte den helt ytterste delen av selve menisken. Skadene oppstår ofte sammen med en korsbåndskade. Etter operasjon tåler disse skadene tidlig vektbæring så lenge det er kontroll på smerte og hevelse.
Menisk-rotskader
Menisk-rotskader er menisk skader som oppstår i roten til menisken, det vil si festepunktet til en av endene. Når vi beveger kneet fra fleksjon til ekstensjon vil også menisken flytte på seg. Skadene oppstår ofte på den bakre laterale meniskroten, ofte som en tilleggsskade ved korsbåndsruptur. Skader som oppstår ved bakroten til den mediale menisken er som oftest av degenerativ karakter.
Ved en menisk-rotskade vil ikke menisken kunne stå imot hoop stress. Når menisken belastes og ikke har intakt festepunkt i enden, vil den gli unna. Menisken kan da ekstruderes, det vil si at den presses ut av leddet. Dette gjør at menisken ikke fungerer som den skal, og en får betydelig økt belastning på bruskflatene og den underliggende beinstrukturen.
Disse skadene må opereres ved en transtibial fiksasjon. Det betyr at det borres en tunell gjennom leggbeinet, menisken festes deretter i en tråd som tres gjennom tunellen og fikseres med en knapp på utsiden av leggbeinet.
Det er viktig at meniskroten ikke belastes etter operasjonen, og disse skadene vil derfor ha den mest konservative tilnærmingen i en rehabilitering. Her er det biologisk tilhelingstid som bestemmer progresjonen, ikke funksjon eller symptomer.
Degenerative meniskskader
Degenerative meniskskader oppstår gjerne hos voksne, og er sjeldne hos unge utøvere. Disse skadene skyldes belastning og slitasje på menisken over tid. De oppstår gjerne flere år etter en korsbåndsoperasjon, eller meniskoperasjon. De degenerative meniskskadene sitter gjerne på bakre del av mediale menisk. Pasienten får ubehag i leddspalten på innsiden av kneet, og hevelse i leddet.
Disse skadene behandles konservativt med belastningsstyring og trening. Dette har vist seg å være like effektivt som operasjon. Skadene bør vurderes av en ortoped dersom symptomer som smerte, hevelse og/eller låsninger i kneet som vedvarer etter minimum 12 ukers rehabilitering.