Når en tenker på skjelettet, drifter tankene gjerne mot restene av en død person. Et kaldt, hardt, livløst reisverk, nesten som en avansert kleshenger for muskulaturen som en gang var der. Dette statiske bildet kunne ikke vært lenger fra virkeligheten sammenlignet med skjelettet i en levende kropp. Skjelettet er et dynamisk og fascinerende organ bestående av 206 knokler med ulik størrelse, form, egenskaper og funksjon. Skjelettet er i konstant endring, og påvirkes blant annet av belastningen (eller mangel på belastning) som det utsettes for. Denne artikkelen handler om remodellering av skjelettet, som er den kontinuerlige vedlikeholds- og reparasjonsprosessen som foregår i kroppen vår. Kunnskap om denne prosessen er viktig for å forstå hvordan stressreaksjoner i skjelettet oppstår, og hvordan de repareres.
Arkitektur
Du kan tenke på knoklene våre som sterke og lette strukturer, men med en utrolig kompleks arkitektur. Hver knokkel er dekket av en tynn, følsom hinne kalt periost. Denne hinnen er viktig fordi den inneholder nerver og bidrar til knoklenes vekst og reparasjon.
Inne i knoklene våre finnes det to hovedtyper av beinvev: ‘kortikalt’ (eller kompakt) bein og ‘trabekulært’ (eller svampaktig) bein. Disse to typene har forskjellige roller:
Kortikalt Bein: Dette er det harde, sterke beinvevet. Det finnes i alle knokler og er spesielt tykt i de lange rørknoklene, som arm- og benknoklene. Dette beinet er bygget opp av sylinderformede enheter kalt osteoner, som er organisert parallelt med knokkelens lengde. Hver osteon inneholder en kanal med blodårer og nerver, noe som gir næring og kommunikasjon til beincellene. Rundt kanalene ligger lag med forbeinet bløtvev, nesten som årringene på et tre. Dette gir en veldig robust struktur.
Trabekulært Bein: Dette beinvevet er lettere og mer porøst. Det finnes hovedsakelig i endene av de lange knoklene og i korte, flate knokler som de i foten og bekkenet. Dette svampaktige beinet hjelper med å absorbere støt og danner et indre stilas for det kompakte beinet på utsiden.
Belastning av skjelettet
Ved fysisk aktivitet i vektbærende stilling utsettes skjelettet både for direkte og indirekte krefter gjennom en kompleks kombinasjon av kompresjon, torsjon, bøyning og skjærkrefter. Dette fører til små skader i skjelettet i form av mikrosprekker inne i beinet. Tenk på knoklene våre som en bro som tåler en viss mengde trafikk og vekt hver dag. Akkurat som en bro kan få små sprekker over tid fra konstant bruk, kan våre knokler også utvikle mikrosprekker. Disse små sprekker i knoklene kan skje når de blir utsatt for gjentatte belastninger, som for eksempel når vi løper eller hopper. Disse mikroskadene kan ødelegge kommunikasjonene mellom celler som ligger inne i benet. Disse undergår da programmert celle-død, bokstavlig talt selvmord. Dette aktiverer andre celler som starter prosessen med remodellering av skjelettet.
Remodellering
Remodellering av skjelettet utføres av to ulike celletyper; Osteoklaster som fjerner skadet bein, og osteoblaster som lager nytt bein. Osteoblastene følger etter osteoklastene, og sørger for at det blir dannet nytt bein der bein har blitt fjernet. Denne prosessen er koblet slik at totalt beinvolum og struktur normalt forblir relativt uendret
Utvikling av stressreaksjon i skjelettet
Knoklene våre er laget for å håndtere stor belastning, men hvis de blir utsatt for mer belastning enn de kan håndtere over lang tid, kan det utvikle seg til en skade.
Det er som om broen blir stadig mer trafikkert uten nødvendig vedlikehold. Til slutt, hvis belastningen er for stor og vedvarende, kan knoklene miste noe av sin styrke og stivhet. Dette kan føre til at små skader utvikler seg over tid og kan bli til en mer alvorlig tilstand kjent som en stressreaksjon.
For at knoklene skal kunne reparere seg selv må en da redusere belastningen, eller trafikken på broen, og innimellom fjerne den helt for en periode.
I de neste artiklene kan du lese mer om hvordan vi utreder og rehabiliterer stressreaksjoner som kan oppstå i ulike deler av skjelettet.