Ja, hva er en stressreaksjon i skjelettet? Det er ikke allltid like lett å forstå.
Stressreaksjon er en samlebetegnelse på belastningsskader i skjelettet. Når vi belaster skjelettet vårt oppstår det mikroskader som repareres fortløpende via noe vi kaller remodelleringsprosessen. Dette er en fasinerende prosess der skadet eller gammelt beinvev byttes ut med nytt bein.
Ved høy belastning over tid kan det imidlertid oppstå videre skade på beinet, og det kan utvikle seg til en stressreaksjon. Det oppstår da en svekkelse i beinstrukturen som gradvis kan utvikle seg til et tretthetsbrudd. Skadene kan således sees på som et spekter fra en lett stressreaksjon til et tretthetsbrudd i en knokkel.
Definisjoner
Det finnes ulike typer tretthetsbrudd:
Et tretthetsbrudd er forårsaket av for høy belastning over tid på et normalt skjelett.
En insufficiensfraktur oppstår ved normal belastning på et generelt svekket skjelett. Dette kan for eksempel oppstå ved osteoporose eller osteopeni. Lav energitilgjengelighet, eller REDs, kan over tid gi reduksjon i beinmineraltetthet og osteopeni og øke sannsynligheten for å pådra seg en stressreaksjon.
Billeddiagnostikk
MR er førstevalget ved billeddiagnostisk utredning av stressreaksjoner i skjelettet. Utredning med MR påviser beinmargsødem, som er et tidlig tegn på en stressreaksjon. Beinmargsødem kommer frem som lyse områder i beinet. Ved mer omfattende skade kan en også se at noe av beinmassen er forsvunnet, dette kalles resorpsjon.
Forandringene ved en stressreaksjon er forårsaket remodellering av bein. I de lange knoklene foregår dette i det kompakte beinet som ligger ytterst. MR er svært sensitivt for å påvise væske og beinmargsødem, men dårligere egnet til å påvise resorpsjon, altså fjerning av bein. Ved påvisning av benmargsødem i relasjon til en stressreaksjon vet vi derfor at det foregår en remodellering, med fjerning av beinvev i knokkelen.
Funn av beinmargsødem må imidlertid korreleres med kliniske funn og symptomer. Eksempelvis er det ikke uvanlig å se lett beinmargsødem enkelte steder i skjelettet hos symptomfrie løpere. MR-undersøkelse er kun indisert dersom pasienten har symptomer.
Klassifisering og risiko
Klassifisering av stressreaksjoner er basert på hvilken type stressreaksjon som foreligger, hvor den ligger, og MR gradering. Disse faktorene brukes for å klassifisere skaden som høy- eller lavrisiko.
Lavrisikoskader har større sannsynlighet for å gro, og redusert risiko for komplikasjoner. Disse skadene behandles konservativt med avlastning og belastningsstyring.
Høyrisikoskader har større sannsynlighet for videre utvikling, feilstillinger, forsinket tilheling, og ufullstendig tilheling. Behandling av disse skadene krever en mer konservativ tilnærming, umiddelbar og lenger avlastingsperiode, og det kan noen ganger kan det være behov for kirurgi.
Viktigheten av god ernæring
Dersom man får en stressreaksjon, kan det være behov for oppfølging av lege og eventuelt ernæringsfysiolog. Lav energitilgjengelighet over tid, som kalles REDs, gir økt sannsynlighet for å pådra seg en stressreaksjon, og mulig lenger rehabiliteringstid. Lege kan undersøke bredt med hensyn til mulig underliggende medisinske årsaker, og eventuelt henvise videre til aktuelle fagpersoner. Les mer om medisinsk utredning og ernæring her.
Generelle retningslinjer for rehabilitering
Behandling av en stressreaksjon i skjelettet krever belastningsstyring og noen ganger avlastning av det skadde området. I rehabiliteringsfasen kan pasienten trene alternativt og jobbe med fysiske egenskaper som ikke påvirker tilhelingen av den skadde knokkelen i negativ retning. Dette krever en målrettet plan for rehabiliteringen, og en god strategi for retur til idrett.