Håndball er en idrett som gir svært stor belastning på skulderleddet. Skulderskader er derfor blant de vanligste skadene i håndball, spesielt blant spillere på høyt nivå. Til tross for dette finnes det relativt lite litteratur om temaet. Kast i håndball innebærer eksplosive, raske bevegelser med ekstrem kraft, noe som krever en sterk, stabil og fleksibel skulder. Kastene i håndball er i tillegg mer komplekse enn i mange andre idretter. Spillerne bruker forskjellige kastteknikker, og kaster både fra stående posisjon, i hopp, eller fallende, noe som gjør kastene dynamiske og krevende. Samtidig er det ofte kroppskontakt med forsvarsspillere som prøver å hindre kastet, noe som betyr at kast sjelden utføres under ideelle forhold. Dette stiller store krav til både styrke, stabilitet og mobilitet i skulderen.
Den kinetiske kjeden og skulderens bevegelsesmønster
I kastbevegelsen deltar flere ledd og muskelgrupper. Disse må jobbe koordinert sammen for å overføre kraft fra beina og opp gjennom kroppen til armen. Dette kaller vi en kinetisk kjede. Særlig skulderbladet spiller en viktig rolle i den kinetiske kjeden. Skulderbladet er et flatt, trekantet bein som flyter utenpå brystkassen på øvre del av ryggen. Ved bevegelse av armen over skulderhøyde, roterer skulderbladet utover for å opprettholde en god vinkel mellom leddkulen på overarmen og leddflaten på skulderbladet. I tillegg til å bevege skulderbladet vil musklene som fester der også holde skulderbladet stabilt i ulike posisjoner. Skulderbladet fungerer derfor som en stabil plattform for bevegelse av armen via skulderleddet. Dette samspillet mellom skulderbladet og skulderleddet er viktig for skulderfunksjonen, inkludert kastprestasjon, og for å unngå skader. Dersom skulderbladet beveger seg unormalt eller oppfører seg ustabilt (scapulær dyskinesi), kan det føre til økt belastning på skulderen, og dermed økt risiko for skade.
Skulderleddets stabilitet
Stabiliteten i skulderleddet er avhengig av både aktive og passive strukturer.
Passive stabilisatorer
De passive strukturene i skulderen består av leddbånd, leddkapsel, og leddleppen (labrum). Disse bidrar til å holde skulderen stabil uten aktiv muskelbruk.
Leddbånd og leddkapsel begrenser bevegelse i leddets ytterstilling. Det skal mye til for å skade disse, for eksempel at skulderen går ut av ledd.
Leddleppen (labrum) er en bruskring som ligger langs kanten av leddflaten på skulderbladet (glenoid). Den gjør leddflaten dypere og øker kongruensen mellom overarmsbenet (humerus) og skulderbladet, noe som bidrar til økt stabilitet i skulderleddet. Under kasting, spesielt i cocking-fasen når armen trekkes bakover og utadroteres, er det den fremre og øvre delen av leddleppen som belastes mest. Leddleppen, som er laget av brusk, er mer sårbar for skade enn ligamentene og leddkapselen, som består av sterkere bindevev. Derfor kreves det mindre belastning for å skade leddleppen. For å beskytte leddleppen er god teknikk og god funksjon i de aktive stabilisatorene avgjørende. Mens de passive strukturene gir grunnleggende stabilitet, er de aktive strukturene avgjørende for dynamisk stabilisering under kasting.
Aktive stabilisatorer
De aktive stabilisatorene i skulderleddet kalles rotatormansjetten, eller rotatorcuffen. Dette er en gruppe av muskler som går fra skulderbladet og fester seg på overarmen. Enkeltvis roterer de armen innover og utover, derav navnet. Når de jobber sammen som en enhet har de en minst like viktig funksjon; De stabiliserer skulderleddet ved å holde leddhodet på overarmen sentrert mot leddflaten på skulderbladet. Som håndballspiller er det viktig at rotatorcuffen både har styrke og utholdenhet for å redusere risikoen for skulderskader.
Skulderrotasjon og styrkebalanse
Bevegelighet i både utover- og innover rotasjon i skulderen er avgjørende for håndballspillere. For at en spiller skal kunne posisjonere armen riktig under kast, trenger de god bevegelighet i utover rotasjon. Innover rotasjon, derimot, er viktig for å bremse armen etter at ballen er kastet.
En ubalanse i styrken mellom musklene som roterer skulderen utover og innover kan være en viktig årsak til skader. For å beskytte skulderen, bør det være et optimalt styrkeforhold mellom disse musklene. Forholdet mellom innover- og utover rotasjonsstyrke ser ut til å være kritisk, med en anbefalt ratio på 1,5:1. Dersom innover rotatorene er betydelig sterkere enn utover rotatorene, kan det føre til overbelastning og skade.
Mange håndballspillere har redusert innover rotasjon i skulderen. For disse er det viktig med jevnlig tøyning mot innover rotasjon.
Kastbevegelsens faser
En kastbevegelse i håndball kan deles inn i fem faser:
- Oppladning: Forberedelsen til kastet ved å løfte armen og rotere kroppen.
- Cocking (tidlig og sen fase): Armen trekkes bakover og roteres utover, noe som legger stor belastning på de fremre strukturene i skulderen.
- Akselerasjon: Armen beveger seg raskt fremover for å kaste ballen. Her oppstår stor kraft som krever god stabilisering av skulderen for å unngå skade.
- Deselerasjon: Armen bremses ned etter at ballen er kastet. Dette er en fase der de bakre musklene i rotatorcuffen må jobbe hardt for å bremse farten på armen og stabilisere skulderleddet.
- Oppfølging: Kastbevegelsen fullføres når armen og kroppen følger etter bevegelsen.
Skulderskader i håndball
Skader i skulderen kan oppstå av mange årsaker, men kast-relaterte skader i håndball kan i hovedsak deles inn i to grupper: Skader som oppstår under cocking-fasen, og skader som oppstår i bremsefasen etter kastet.
Skader på fremre del av skulderleddet
Dette er den vanligste skaden blant håndballspillere. Skaden oppstår typisk i cocking-fasen, når armen trekkes bakover og utover. Symptomene inkluderer skarp smerte foran i skulderen, ofte nær bicepssenen, og kan også involvere smerte i den bakre delen av skulderen. Denne typen skade er ofte en kombinasjon av skade på labrum og en tendinopati (belastningsskade på senen) i rotatorcuffen.
Dette er en alvorlig skade som kan redusere kasthastigheten betydelig, og dermed påvirke spillerens evne til å prestere på ønsket nivå. Tidlig diagnostisering er viktig for å sikre best mulige rehabiliteringsresultater. For spillere som opplever redusert kastehastighet og høy smerte, kan prognosen være usikker.
Konservativ behandling har fokus på å gjenopprette normal bevegelse, styrke rotatorcuffen, og forbedre motorisk kontroll gjennom hele den kinetiske kjeden i kastbevegelsen. Gradvis gjenopptakelse av kastingen er en viktig del av rehabiliteringen, og en nøye styrt kastprogresjon er derfor viktig.
Dersom konservativ behandling ikke lykkes, kan kirurgi være nødvendig, men tilbakevending til håndball på høyt nivå etter kirurgi krever også en lang rehabilitering og kan være utfordrende. Avhengig av skadens alvorlighetsgrad og omfanget av kirurgisk inngrep, kan rehabilitering etter en labrumskade variere fra 6 måneder til ett år før spilleren kan returnere til sitt tidligere nivå.
Skade på bakre del av rotatorcuffen
Denne skadetypen forårsaker smerte på baksiden av skulderen etter kast. Smerten øker gjerne i intensitet jo hardere spilleren kaster, men påvirker ofte ikke kastprestasjonen direkte. Skaden utvikler seg gradvis, og spillerne kan oppleve smerte ved utover rotasjon mot motstand eller redusert innover rotasjon i skulderen.
Denne typen skade skyldes ofte belastningsskader i senen til infraspinatus, en av musklene i rotatorcuffen. Rehabilitering av denne skaden er ofte enklere enn ved fremre skulderskader, og følger de samme prinsippene som for andre belastningsskader i sener. Det er viktig å identifisere og rette opp eventuelle dysfunksjoner i andre deler av den kinetiske kjeden som kan bidra til skaden.
Betydningen av kastemengde og volumbelastning
En viktig faktor som bidrar til skulderskader i håndball er mengden kast som utføres, kjent som kastvolum. Håndballspillere utfører et høyt antall kast både under trening og i kamp, og over tid kan dette føre til overbelastningsskader, spesielt hvis det ikke balanseres med tilstrekkelig hvile og styrketrening. For å redusere risikoen for slike skader bør trenere overvåke kastvolumet nøye og justere treningsmengden for å unngå overbelastning, spesielt for unge spillere.
Oppvarmingsrutiner
Forebygging er alltid bedre enn behandling, og for håndballspillere er det viktig med en god oppvarmingsrutine før kast på høy intensitet. Oppvarmingen bør forberede skulderen på de spesifikke belastningene den vil møte, og dette inkluderer både aktive stabilisatorer og det generelle samspillet i den kinetiske kjeden. I tillegg til generell oppvarming bør alle kastutøvere ha en strukturert oppvarmingsrutine for skulderen. Dette gir en god oppvarming av skulderen før økten, og i tillegg vil den gradvis styrke skulderen og bygger utholdenhet. Oppvarmingen skal ikke ta lang tid i hver økt, men i løpet av et år blir likevel det samlede volumet på treningen høyt om en trener flere ganger i uka. På sikt bidrar dette til å utvikle en mer robust skulder som tåler de store belastningene i håndball.
Her kan du se et eksempel på en spesifikk oppvarmingsrutine før kasting for håndballspillere.
Oppsummering
Skulderskader i håndball er vanlige på grunn av idrettens krevende natur og den store belastningen på skulderleddet. For å redusere risikoen for skade er det viktig å forstå kastbevegelsen, balansere styrken mellom rotatorene, og sikre at hele rotatorcuffen fungerer optimalt. Oppvarming, teknikkjusteringer og skadeforebyggende trening bør være en integrert del av hver håndballspillers treningsprogram.
Dersom du opplever skuldersmerter, ta kontakt med Kristiansand Fysioterapi for en grundig vurdering og en individuell tilpasset rehabiliteringsplan basert på vitenskapelige prinsipper.